CookingCharityChicks

Veien snirklet seg oppover i høyden, og da vi passerte grenseovergangen til Makedonia var det allerede skumring. Som de fleste andre passkontroller, gikk også denne ganske smertefritt, med unntak av at Elin prøvde å kjøre fra tollkontrollen og vi måtte rygge tilbake. Man kommer langt med en litt annerledes norsk ambulanse og et smil, mon tro om denne vennligheten forandres etterhvert?

Med nytt stempel i passene, var vi spente på hva som ventet oss i dette landet som fortsatt er lite kjent som turistdestinasjon for oss hjemme.

Vinranker i Macedonia

Makedonia regnes som en relativt ung nasjon etter en fredelig løsrivelse fra tidligere Jugoslavia, og ble erklært uavhengig republikk 17.september 1991. Historisk sett var landet derimot et av verdens mektigste og viktigste under Alexander den store ca 350 år f.k , men etter hans død forfalt imperiet sakte men sikkert og  ble romersk provins. I moderne tid har Makedonia vært en del av Stor Bulgaria, men ble etter annen verdenskrig en Jugoslavisk delrepublikk. Etter sin uavhengighet, har den største konflikten vært naboforholdet til Hellas og strid om landegrenser og navn.

Vår makedonske historie startet med Struga. Vi ankom denne lille byen ved Lake Ohrid etter mørkets frambrudd. Det var på høy tid å finne overnatting, og her gjorde det tydeligvis ingenting at motellet ikke var ledig, for det var fullt av hjerterom. Etter minimal engelsk men desto mer gestikulering, fikk vi napp hos en kamerat av den ene cafégjesten. Vi ble innlosjert hos Zafer og hans famile i et fint rom med eget bad og balkong midt i sentrum. Det viste seg at Zafer hadde vært 3 måneder i Stryn hos en bror som har bodd i Norge i mange år, så han syns det var stas å få besøk av tre norske jenter.

Norsk musli i bytte mot Macedonsk veikart, glede for begge parter:)

Da vi våknet var det strålende sol og yrende liv i gatene. Her var det ikke mange turister å skue, og markedet bugnet av frisk frukt og grønnsaker. Et utrolig vennlig folk gjorde at frokosten ble lengre enn planlagt, og vi forsynte oss godt av både gresk og makedonsk salat og en fantastisk bakt aubergine.

Lake Ohrid regnes som en av Makedonias største og vakreste innsjøer 30 km lang og 288 m dyp, og tiltrekker seg mange turister – de fleste fra nabolandene. Vi passerte byen med samme navn i visshet om at vi burde ha stoppet, både for dets beliggenhet i skråningen og dets historie og mange kirker, men vi hadde et annet mål for dagen.

Stranden ved lake Ohrid

Makedonia har også store vinområder, og dagens mål var Demir Kapija, en bitteliten landsby hvor man finner vingården Popova Kula. Etter å ha lokalisert dagens campingspot i en offentlig park ved elva, tok vi taxitur med hver vår pc opp i høyden for å jobbe, teste makedonsk vin og nyte omgivelsene.

Lite minnet om vinsmaking, for her var det fulle glass med to tydelige favoritter i form av rødt og rose. Da en ny dag opprant, var det til lyden av hest og kjerre og til lukten av kumøkk. Uten verken internett eller frokost ble det en tidlig og med blikket rettet mot Hellas tok vi farvel med et Makedonia vi gjerne kommer tilbake til.

Skrevet av Nina