Montenegro – Svarte fjell og grønne daler

Naturen i Montenegro er som kulisser tatt ut av gamle sagn om troll og teskjekjerringer. Et eventyrland med tette grønne skoger, høye fjell, store tjern og gamle ruiner av stenbygninger. Mot Albania og Serbia er det høye fjell opp mot 2 500 meters høyde og i nordvest mot Bosnia i Herzegovina ligger Tarakløften som med sine 1 300 meter dybde er den nest største canyon i verden. Det lille landet på størrelse med 2/3 del av Irland har en variasjon av natur som gjør at man får sett både fjell og hav.

Sentralt i landet leder de dype dalene ned mot middelhavet og Kotorbukta. Bukten er på Unesco’s verdensarvliste og er i seg selv verdt et besøk til Montenegro. Helt innerst finner man byen Kotor, klemt mellom de laveste fjellveggene av Mt. Lovcen og strandkanten er gamlebyens utforming bak bymuren et spektakulært syn, der gjemmer det seg flotte brosteinsgater og stenhus, smale smug og torv. Men dette er ikke en museumsby, det er en fullt levende by med barer og cafeer, shoppingmuligheter og små butikker.

Kjører man kystveien kommer man videre til Petrovac. En by som i seg selv ikke er et sted man kanskje ønsker å være over lenger tid, men utenfor byen lokker to små øyer som gjør at turistbussene stopper og bilistene kjører en omvei. Der, midt i sjøen, ligger det to små kirker og dupper, kun støttet opp av hver sin lille øy under grunnmuren, Gospa od Škrpjela (Our Lady of the Rock) og St. George island. Gospa od Škrpjela (Our Lady of the Rock) er kustig oppbygd og skal være den eneste kunstige øyen i Adriaterhavet.

Lake Skadar ligger videre langs kysten og krysser grensen til Albania med 1/3 del av innsjøen på albansk side. Omringet av Skadarsko Jezero nasjonalpark er innsjøen et fredet syn. Her er Europas største fulgereservat med hele 270 typer fugler og det er gamle fiskelandsbyer i ruiner av sten. Områdets eldste kirke, opprinnelig datert til år 200 AC er restaurert 4 ganger og er fortsatt i bruk. Den vedlikeholdes av øyas eneste beboende, prest av arbeid og birøkter av hobby. En ikke u-typisk kombinasjon, men en veldig hyggelig ting for turister og ekstra penger i kirkekassen. Kirken ligger på øyen som blant lokale kalles Sophia Loren Island.

Den beste måten å se naturparken på er ved lokale båtguider. De kan mye historie om landet og naturparken og i tillegg får man en fin sightseing uten å måtte kjøre selv og  inkludert bademuligheter. Dersom man har bil kan man kjøre rundt parken og se utsikten fra fjelltoppene. Veiene er smale og noen strekker minner om trollstigen, så kjør helst fra vest mot øst for å føle sikkerheten med fjellet på høyre side. Har mat mot og tid er kjøreturen definitivt verdt utsikten. God tur!

Badende turister

Fjellene til venstre er Albania, til høyre er Montenegro

Skrevet av Gro Helene

About these ads
Comments
2 Responses to “Montenegro – Svarte fjell og grønne daler”
  1. Christopher sier:

    Fantastisk reiseskilding! Får lyst til å reise – ha en strålende tur videre!

    Christopher

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

%d bloggers like this: