CookingCharityChicks

Fra ferieidyll i Kroatia reiste vi over til Bosnia-Hercegovina og dramatisk krigshistorie i Sarajevo. Vi kom oss tidlig avgårde for å få ettermiddagen i byen når vi kom frem – og fikk vår første erfaring på at ting ikke alltid går som planlagt. Idet vi kjørte ut av grensepasseringen over til Bosnia ropte Gro «stopp stopp stopp» fra bak i bilen, og før vi fikk stoppet så vi grå røyk sive inn i førerhuset. Vi fikk opp alle dører – og det viste seg at det var aircondition anlegget som lekket gass. En gutt på kaféen rett ved pekte ivrig oppover gata når vi forklarte at vi trengte et verksted – og det lå bare 50 meter opp i gata! De kunne ikke fikse det, men tok noen telefoner og kjørte foran oss til en som kunne ordne det. Vel – han kunne koble det ut og tappe ut gassen, og så fortsatte vi mot Sarajevo. Det ble en varm dag!

Vi stoppet i Mostar, som er en av de viktigste byene fra Hercegovina. Den ligger ved elven Nervata, og har navnet sitt etter middelalderens bro-passere (mostari) av broen Stari Most – den gamle broen. Denne ble bygd på 1600-tallet, og er for mange turister høydepunktet av besøket. Rundt broen finner du mange restauranter, og også utallige butikker rettet mot turistene som valfarter Mostar for å se den gamle broen. Etter en varm gåtur vassende i turister fant vi en veldig hyggelig restaurant innerst i et smug etter en lang rekke av spisesteder – der var det både god mat og relativt kjølig. Ikke det – vi kjøpte hver sitt nye «klimaanlegg» i Mostar, av den manuelle typen vel og merke.

Sarajevo var livlig lørdagskvelden, det var mye mer turister enn ventet! Den årlige Sarajevo film festival ble arrangert og det var mange scener og arrangement i sentrum. Hovedgatene var fulle av folk, og det var høylytte nattklubber overalt. Dersom man sneik seg litt ut av hovedgatene fant man imidlertid mange hyggelige steder som var litt roligere. Det ble ingen sen kveld på oss, siden vi hadde mye på planen dagen etter.

Tunell-museum. Det høres kjedelig ut – men det er et av det mest interessante guidede turene vi har vært på! Under krigen etter oppløsningen av Jugoslavia i 1991 kontrollerte serbiske styrker store deler av Bosnia, også av Sarajevo. De som bodde i sentrum var omringet av serbiske styrker, og hadde ikke mulighet til og verken komme seg ut eller få forsyninger inn. For å overleve bygde de en 800 meter lang tunnel for å frakte både mennesker og gods inn og ut av sentrum av byen.

Vi fikk en sterk historie servert av guiden vår. Til tross for muligheter til både å flykte eller få forsyninger inn var det slett ikke uten risiko man gjorde noen av delene. Gjennomsnittlig ble det sendt mer enn 300 klasebomber mot Sarajevo daglig, og i tillegg massevis av skudd og andre bomber. Bare det å hente vann i elven var en utfordring – skal man ta flere turer hver dag, eller skal man ta en tur og være treg på grunn av vekten? Vi ble vist bilder og film fra krigen, og etter å ha sett kulehullene i bygningene i byen med egne øyne var det lett å bli revet med. Når vi nærmet oss bysentrum igjen etter turen kom det frem at hun selv var en av de som hadde flyktet gjennom tunellen under krigen. Hun var 5 år når krigen startet, og ni når hun og moren flyktet fra Bosnia. Etter et år i USA kunne de vende hjem.

Etter sterke inntrykk kunne vi gjerne tenke oss å tilbringe mer tid i Sarajevo for å suge inn inntrykk og se mer av den spennende byen som er en god blanding av nye bygninger og murblokker fulle av merker etter krigen – og for å prate med mer mennesker herifra. Med et tett program måtte vi imidlertid komme oss av gårde med Kroatia som neste mål – etter en kjapp børek-lunsj på gata.

Skrevet av Elin