Et lite stykke Slovenia
Slovenia ble vårt første møte med Balkan og eks Jugoslavia, et område med en utrolig fascinerende historie som er ukjent for mange. For oss ble det et dypdykk i gammel skolekunnskap og en aldri så liten oppdatering.
Etter første verdenskrig ble Slovenia en del av kongeriket Jugoslavia, for så å bli republikk i Den sosialistiske forundsrepulikken Jugoslavia i 1945. Jugoslavia bestod av 6 delstater og ble styrt med jernhånd av general Tito, men etter hans død i 1980, kom tidligere undertrykte problemer til overflaten. Etter mer enn 70 år i Jugoslavia, erklærte Slovenia sin uavhengighet 25 juni 1991. Tatt i betraktning den påfølgende krisen på Balkan, kom Slovenia relativt smertefritt ut i form av en 10 dagers krig. Slovenia ble medlem av EU i 2004 og ble også medlem av NATO.
Vår destinasjon i dette vakre landet som kombinerer høye fjell, sjøbris fra Middelhavet, ville elver og dype skoger, var hovedstaden Ljublana. Med sine 280 000 innbyggere virket byen relativt liten, men blir i sannhet ansett som Slovenias eneste storby. Med gamlebyens yrende folkeliv i trange gater, føltes det nesten som en fargerik miniatyrutgave av Praha, blottet for masseturisme.
Sko for frihet, sko for selvstendighet, sko for morro skyld.
Klassisk bakgate i Lubljana.
Byens historie vises gjennom dens broer og borgen.
En annen fargeklatt i bybildet var Cecila hostel, fengsel fram til 1991 og nevnt i Rough Guide på en liste over 25 steder i verden du må bo. Dette måtte vi selvfølgelig prøve , og med det okkuperte sosiale senteret og kunstnerkollektivet Metelkova vegg i vegg, satte vi våre føtter i tidenes kuleste bakgård fylt med grafitti, skulpturer og antikke gjenstander. Fram til 1991 huset Celica et fengsel, men har har i ettertid blitt renovert, og 80 kunstere har bidratt med dekorasjon av de 20 rommene der noen fortsatt har gitter innenfor døra.
Noe av det vi liker aller best, er å prøve tradisjonell mat når vi er på tur. I Ljublana castle fant vi både flott utsikt over byen og den slovenske restauranten Gostilna na Gradu. Et par timer senere hadde Nina og Gro spist seg gjennom en kjøttfylt 5 retters og for Elins del – ost, ost og mer ost.
Vi var vel skjønt enige om at det var god men kraftig kost, og det var så vidt vi ikke rullet tilbake til hostellet. Det ble dessverre ingen god natts søvn, med følelsen av at luften stod stille og en temperatur på nærmere 40¤C – men da den ny dagen opprant, føltes det likevel litt trist å dra.
Heldigvis kan vi og vil nok definitivt komme tilbake til Slovenia.
Skrevet av Nina
