CookingCharityChicks

Fuglesang i morgenduggen over åkre som slynger seg ut mot skogholtet i horisonten. Gylne høner i hagen og sittende i dørkarmen får man baguette med confiture et beurré salé de Bretagne. Idyll for den som ferierer der. Denne gangen har det vært mest i våre drømmer og minner. Med få unntak har vi i alt for stor grad pløyd gjennom landet i 130, og sett åkrene og landsbyene forsvinne i regn og solnedgang. Likevel har vi fått noen fine minner, de steder vi har stoppet har vært vel verdt sin tid.

Første overnatting hos Audrey og Gregory bød på nattmat og klesvask da vi ankom i 22:30 tiden. Hagen var fylt av urter og frukttrær, inkludert både stikkelsbær og kiwi. To fantastiske franskmenn, hvis liv byr på å nyte dagene som nytes kan. De traff hverandre da de arbeidet for Bernard Loiseau, han kokk og hun konditor. Nå bor de nær Chantilly, nord for Paris med en vakker treåring som kutter grønnsaker når foreldrene lager mat og ei lita jente på 6 måneder som drikker morsmelk og smatter på baguette. De krøkes tidlig, i foreldrenes fotspor. Vi fikk helgrillet makrell med grønnsaker crudités, salat og oster. Frokosten var klassisk, papirposene fra bakeren ble lagt på bordet, sort kaffe, ingen grandiose. Etter måltidet blir hele duken ristet på terrassen, og Voila!, klart for neste anretning.

For å supplere med franske minner stoppet vi i en landsby, svingte innom bakeren og kjørte til elven for å ha vår første picnic. Livet i Frankrike er herlig! Comté, chevre og morbier. Franske bakere selger vannbakkels i en veldig god variant, chouquettes. Det er vidunderlig godt med en eller to og den må alltid spises fersk.

Langt etter skumringstid kom vi frem til vakre Annecy i Haute Savoie, nær grensen til Italia. Byen ligger langs Annecysjøen som regnes for å være den reneste innsjøen i Europa. Det sies at de strenge miljøregler for vannet som ble innført for 50 år siden har gjort godt for den uoffisielle tittelen. Hvorvidt vannet er rent grunnet sine tilløp fra elver og alpevann, samt at innsjøen faktisk er Frankrikes nest største nevnes ikke, men miljøvern alene skal nok ikke ha all æren.

Vi har sett Bresse – uten å spise verdens beste kylling, kjørt forbi Meaux – uten å kjøpe Brie. Men hva gjør vel det? Ofte er gode historier best bevart som minner. Og gourmet-livet i Frankrike kommer vi lett tilbake til, om ikke altfor lenge, men først gjenstår 68 dager gjennom ukjente smaker og opplevelser på vår reise.

Skrevet av Gro